Fyrverkeri og miljø

Fyrverkeri fascinerer og underholder mange mennesker. Et stort fyrverkeri skaper en hyggelig atmosfære, og kaster ekstra glans på et jubileum. Et lite familiefyrverkeri markerer begynnelsen på et nytt år.

Samtidig settes det spørsmålstegn ved fyrverkeri på grunn av påvirkningen det kan ha på miljøet. All menneskelig aktivitet påvirker miljøet, og det bør derfor alltid gjøres en avveining mellom de positive og negative effekter en aktivitet kan ha.

I dette skriftet har vi samlet fakta om de stoffer som kan finnes i fyrverkeri, hvilken funksjon de har og hva slags påvirkning de har på miljøet. Vår tanke er at det skal bli lettere å veie positive og negative effekter opp mot hverandre.

Miljøundersøkelser

Flere undersøkelser har blitt gjort, både i Sverige og i andre land, der man har studert målbare utslipp som kan knyttes til fyrverkeri. I en studie som ble laget ved årtusenskiftet i Stockholm ble en kraftig økning av flere stoffer observert under og rett etter oppskytningen av store mengder fyrverkeri – men allerede etter ett døgn var de aller fleste verdier tilbake på normale nivåer.

En statlig utredning i 1999 konstaterte at bruk av fyrverkeri ikke har noen betydelig påvirkning på miljøet, med unntak av utslipp av bly, som ble vurdert til å ha en liten, men ikke ubetydelig påvirkning. Siden utredningen ble gjort har en stor del av blyet som da fantes i fyrverkeriartikler blitt erstattet med vismutoksid, som er vesentlig mer miljøvennlig.

Avslutningsvis kan det sies at de utslipp som forårsakes av dagens fyrverkeri er små, men målbare. De falmer fort og utgjør ingen vesentlig risiko for hverken mennesker eller miljø.

Økt miljøhensyn med nye produkter

For å oppnå ønskelige lys- og lydeffekter inneholder fyrverkeri et antall forskjellige kjemiske stoffer med vidt forskjellige egenskaper. Langt tilbake i tid har det vært pyrotekniske oppskrifter som har inneholdt arsen, gul fosfor, kvikksølv og mange andre stoffer som vi nå vet har uheldige egenskaper. Akkurat som med alle andre bransjer, er fyrverkeribransjen i en kontinuerlig utvikling mot mindre farlige og mer miljøtilpassede produkter, og de aller fleste stoffer som i dag brukes i fyrverkeriproduksjon er relativt harmløse med en begrenset miljøpåvirkning.

I blant forekommer det opplysninger om at fyrverkeri kan inneholde radioaktivt barium eller strontium, og slik bidra til radioaktivt nedfall. Radioaktive isotoper har absolutt ingen bruksområder innen fyrverkerifaget, og har heller aldri hatt.

Det karbon som finnes i fyrverkeri består av trekull, som er en fornybar ressurs, og bidrar ikke til global oppvarming. Fyrverkeri kan sies å være klimanøytralt.

Hva inneholder fyrverkeri?

Det som driver fyrverkeri er vanligvis svartkrutt, i ren form eller i kombinasjon med andre stoffer. Svartkrutt består av salpeter, kull og svovel. Den hvite røyken som oppstår ved avfyring av fyrverkeri består i stor del av vanndamp. Røyken oppstår fordi forbrenningen av svartkrutt genererer store mengder av svært små partikler som fungerer som kondensasjonskjerner for vanndamp i luften. Disse partiklene består blant annet av kaliumsulfat og elementær svovel.

For å kunne skape de fargespektrene fyrverkeri avgir ved avfyring benyttes ulike metaller og metallsalter, som forbrennes til tilsvarende metalloksider. Forskjellige metaller gir forskjellige farger. Nedenfor er en oversikt over hvilken funksjon og hva slags miljøpåvirkning vanlig forekommende metaller i fyrverkeri har.

Metaller

Av mer enn 100 kjente grunnstoffer er 80 metaller. To av de vanligste grunnstoffene på jorden, jern og aluminium, er metaller. Metaller forekommer derfor naturlig, og mange av dem har vitale funksjoner i levende vesener.

Noen metaller er skadelige for planter, dyr og mennesker dersom de finnes i høye konsentrasjoner. Dette gjelder særlig enkelte av de såkalte tungmetallene. Det er ingen klar definisjon av hva som kjennetegner et tungmetall, men man inkluderer gjerne kadmium, kvikksølv, bly med mer. Generelt kan det sies at disse metallene ikke inngår i pyroteknisk bruk. Det eneste unntaket er bly, som kan forekomme i små mengder i visse typer profesjonelt fyrverkeri for å fremkalle en spesiell, sprakende effekt. Unntatt dette, forekommer tungmetaller kun som uønsket forurensing i de kjemikalier som benyttes for å produsere fyrverkeriet, på samme måte de kan finnes som forurensing i andre kjemiske produkter. Utslippene fra fyrverkeri er likevel forsvinnende små sammenlignet med utslippene fra, for eksempel, kunstgjødsel og kraftverk.

Aluminium (AL)

Aluminium i metallisk form er en vanlig ingrediens i fyrverkeri. Aluminium benyttes for å lage hvite og sølvfargede blinkende effekter. Under forbrenningen oksideres metallet til aluminiumoksid, som er den vanligste bestanddelen i vanlig leire. Aluminium er det tredje vanligste grunnstoffet i jordskorpen, og forekommer oftest i sin oksiderte form.

Antimon (SB)

Antimon benyttes i pyrotekniske satser fordi det brenner med en sterkt lysende flamme. Antimon og flere av dens forbindelser er i konsentrert form giftige eller skadelige for mennesker og dyr. Antimon er et relativt sjeldent grunnstoff. Den mengden antimon som benyttes i fyrverkeri er liten og ubetydelig i forhold til de mengder som blir benyttet i industrien, for eksempel glass, plast og tekstilindustrien. Stoffet forekommer i oftest i naturen i mineralet stibnitt som antimonsulfid, Sb 2S 3, men finnes også rent.

Barium (BA)

Barium er stoffet som vanligvis står for grønne effekter i fyrverkeri. Noen bariumforbindelser er i konsentrert form giftig eller skadelig for mennesker, dyr og planter. Det gjelder for eksempel bariumnitrat, som kan finnes i fyrverkeri. Ved forbrenning reagerer bariumnitratet med de andre stoffene i fyrverkerisatsen. Det barium som kommer fra fyrverkeri vil gradvis inngå stabile forbindelser, for eksempel bariumsulfat og -karbonat. Disse er meget tungløselige i vann og kan derfor forventes å ha liten innvirkning på økosystemene. I naturen forekommer grunnstoffet barium først og fremst som bariumsulfat, som har svært liten giftighet for mennesker og miljø. Bariumsulfat benyttes i store mengder som kontrastmiddel for røntgenundersøkelser, som blekningsmiddel for papir og som pigment i maling.

Jern (FE)

Jern er ofte lagt til fyrverkeri for å forbedre gnister. Jern er et svært vanlig forekommende stoff som er viktig både for mennesker, planter og dyr. Det må for eksempel finnes i blodets hemoglobin for at det skal kunne frakte oksygen. Jern er det fjerde vanligste grunnstoffet i jordskorpen.

Magnesium (MG)

Magnesium brukes i metallisk form, ofte kombinert med aluminium, for å gi hvite, blinkende effekter. Magnesium blir oksidert under forbrenning, og danner magnesiumoksid. Magnesiumoksid er et ufarlig stoff, som brukes i medisin for å nøytralisere magesyre og syreeffekter i andre stoffer, som for eksempel acetylsalisylsyre i aspirin. Magnesium er det åttende mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen.

Bly (PB)

I visse fyrverkerisatser for profesjonell bruk kan det forekomme små mengder blyoksider for å gi fyrverkeriet en spesiell sprakeeffekt. Blyoksider kan, om de blir fortært eller inhalert i høye konsentrasjoner eller over lang tid, forårsake skader på det sentrale nervesystemet, nyrene, samt produksjonen av blod og sæd. Foster og ammende barn er spesielt sårbare. Bly har også en tendens til å hope seg opp i kroppen. Også i miljøet har blyoksider negative effekter. Et intensivt arbeid for å fase ut bly og blyforbindelser har pågått de siste tiårene, både i fyrverkeribransjen og i andre områder. Fyrverkeri for forbrukere er nå så godt som fritt for bly.

Kalium (K)

Kalium og dets salter farger flammer fiolett. Kalium er også en ingrediens i salpeter, som finnes i svartkrutt. Kalium er det syvende vanligste grunnstoffet i jordskorpen, og forekommer i store mengder i blant annet sjøvann. Kalium er et meget viktig næringsstoff for planter, og har også flere viktige funksjoner i menneskekroppen. Det største bruksområdet for kalium er i gjødsel.

Hentet og oversatt fra “Fyrverkerier och miljön – En faktaskrift från Plast- & kemiföretagen”