Fyrverkeri og milj

Fyrverkeri fascinerer og underholder mange mennesker. Et stort fyrverkeri skaper en hyggelig atmosfre, og kaster ekstra glans p et jubileum. Et lite familiefyrverkeri markerer begynnelsen p et nytt r. Samtidig settes det sprsmlstegn ved fyrverkeri p grunn av pvirkningen det kan ha p miljet. All menneskelig aktivitet pvirker miljet, og det br derfor alltid gjres en avveining mellom de positive og negative effekter en aktivitet kan ha. I dette skriftet har vi samlet fakta om de stoffer som kan finnes i fyrverkeri, hvilken funksjon de har og hva slags pvirkning de har p miljet. Vr tanke er at det skal bli lettere veie positive og negative effekter opp mot hverandre.

Miljunderskelser

Flere underskelser har blitt gjort, bde i Sverige og i andre land, der man har studert mlbare utslipp som kan knyttes til fyrverkeri. I en studie som ble laget ved rtusenskiftet i Stockholm ble en kraftig kning av flere stoffer observert under og rett etter oppskytningen av store mengder fyrverkeri men allerede etter ett dgn var de aller fleste verdier tilbake p normale niver.

En statlig utredning i 1999 konstaterte at bruk av fyrverkeri ikke har noen betydelig pvirkning p miljet, med unntak av utslipp av bly, som ble vurdert til ha en liten, men ikke ubetydelig pvirkning. Siden utredningen ble gjort har en stor del av blyet som da fantes i fyrverkeriartikler blitt erstattet med vismutoksid, som er vesentlig mer miljvennlig.

Avslutningsvis kan det sies at de utslipp som forrsakes av dagens fyrverkeri er sm, men mlbare. De falmer fort og utgjr ingen vesentlig risiko for hverken mennesker eller milj.

kt miljhensyn med nye produkter

For oppn nskelige lys- og lydeffekter inneholder fyrverkeri et antall forskjellige kjemiske stoffer med vidt forskjellige egenskaper. Langt tilbake i tid har det vrt pyrotekniske oppskrifter som har inneholdt arsen, gul fosfor, kvikkslv og mange andre stoffer som vi n vet har uheldige egenskaper. Akkurat som med alle andre bransjer, er fyrverkeribransjen i en kontinuerlig utvikling mot mindre farlige og mer miljtilpassede produkter, og de aller fleste stoffer som i dag brukes i fyrverkeriproduksjon er relativt harmlse med en begrenset miljpvirkning.

I blant forekommer det opplysninger om at fyrverkeri kan inneholde radioaktivt barium eller strontium, og slik bidra til radioaktivt nedfall. Radioaktive isotoper har absolutt ingen bruksomrder innen fyrverkerifaget, og har heller aldri hatt.

Det karbon som finnes i fyrverkeri bestr av trekull, som er en fornybar ressurs, og bidrar ikke til global oppvarming. Fyrverkeri kan sies vre klimanytralt.

Hva inneholder fyrverkeri?

Det som driver fyrverkeri er vanligvis svartkrutt, i ren form eller i kombinasjon med andre stoffer. Svartkrutt bestr av salpeter, kull og svovel. Den hvite ryken som oppstr ved avfyring av fyrverkeri bestr i stor del av vanndamp. Ryken oppstr fordi forbrenningen av svartkrutt genererer store mengder av svrt sm partikler som fungerer som kondensasjonskjerner for vanndamp i luften. Disse partiklene bestr blant annet av kaliumsulfat og elementr svovel.

For kunne skape de fargespektrene fyrverkeri avgir ved avfyring benyttes ulike metaller og metallsalter, som forbrennes til tilsvarende metalloksider. Forskjellige metaller gir forskjellige farger. Nedenfor er en oversikt over hvilken funksjon og hva slags miljpvirkning vanlig forekommende metaller i fyrverkeri har.

Metaller

Av mer enn 100 kjente grunnstoffer er 80 metaller. To av de vanligste grunnstoffene p jorden, jern og aluminium, er metaller. Metaller forekommer derfor naturlig, og mange av dem har vitale funksjoner i levende vesener.

Noen metaller er skadelige for planter, dyr og mennesker dersom de finnes i hye konsentrasjoner. Dette gjelder srlig enkelte av de skalte tungmetallene. Det er ingen klar definisjon av hva som kjennetegner et tungmetall, men man inkluderer gjerne kadmium, kvikkslv, bly med mer. Generelt kan det sies at disse metallene ikke inngr i pyroteknisk bruk. Det eneste unntaket er bly, som kan forekomme i sm mengder i visse typer profesjonelt fyrverkeri for fremkalle en spesiell, sprakende effekt. Unntatt dette, forekommer tungmetaller kun som unsket forurensing i de kjemikalier som benyttes for produsere fyrverkeriet, p samme mte de kan finnes som forurensing i andre kjemiske produkter. Utslippene fra fyrverkeri er likevel forsvinnende sm sammenlignet med utslippene fra, for eksempel, kunstgjdsel og kraftverk.

Aluminium (Al)

Aluminium i metallisk form er en vanlig ingrediens i fyrverkeri. Aluminium benyttes for lage hvite og slvfargede blinkende effekter. Under forbrenningen oksideres metallet til aluminiumoksid, som er den vanligste bestanddelen i vanlig leire. Aluminium er det tredje vanligste grunnstoffet i jordskorpen, og forekommer oftest i sin oksiderte form.

Antimon (Sb)

Antimon benyttes i pyrotekniske satser fordi det brenner med en sterkt lysende flamme. Antimon og flere av dens forbindelser er i konsentrert form giftige eller skadelige for mennesker og dyr. Antimon er et relativt sjeldent grunnstoff. Den mengden antimon som benyttes i fyrverkeri er liten og ubetydelig i forhold til de mengder som blir benyttet i industrien, for eksempel glass, plast og tekstilindustrien. Stoffet forekommer i oftest i naturen i mineralet stibnitt som antimonsulfid, Sb 2S 3, men finnes ogs rent.

Barium (Ba)

Barium er stoffet som vanligvis str for grnne effekter i fyrverkeri. Noen bariumforbindelser er i konsentrert form giftig eller skadelig for mennesker, dyr og planter. Det gjelder for eksempel bariumnitrat, som kan finnes i fyrverkeri. Ved forbrenning reagerer bariumnitratet med de andre stoffene i fyrverkerisatsen. Det barium som kommer fra fyrverkeri vil gradvis inng stabile forbindelser, for eksempel bariumsulfat og -karbonat. Disse er meget tunglselige i vann og kan derfor forventes ha liten innvirkning p kosystemene. I naturen forekommer grunnstoffet barium frst og fremst som bariumsulfat, som har svrt liten giftighet for mennesker og milj. Bariumsulfat benyttes i store mengder som kontrastmiddel for rntgenunderskelser, som blekningsmiddel for papir og som pigment i maling.

Bly (Pb)

I visse fyrverkerisatser for profesjonell bruk kan det forekomme sm mengder blyoksider for gi fyrverkeriet en spesiell sprakeeffekt. Blyoksider kan, om de blir fortrt eller inhalert i hye konsentrasjoner eller over lang tid, forrsake skader p det sentrale nervesystemet, nyrene, samt produksjonen av blod og sd. Foster og ammende barn er spesielt srbare. Bly har ogs en tendens til hope seg opp i kroppen. Ogs i miljet har blyoksider negative effekter. Et intensivt arbeid for fase ut bly og blyforbindelser har pgtt de siste tirene, bde i fyrverkeribransjen og i andre omrder. Fyrverkeri for forbrukere er n s godt som fritt for bly.

Jern (Fe)

Jern er ofte lagt til fyrverkeri for forbedre gnister. Jern er et svrt vanlig forekommende stoff som er viktig bde for mennesker, planter og dyr. Det m for eksempel finnes i blodets hemoglobin for at det skal kunne frakte oksygen. Jern er det fjerde vanligste grunnstoffet i jordskorpen.

Kalium (K)

Kalium og dets salter farger flammer fiolett. Kalium er ogs en ingrediens i salpeter, som finnes i svartkrutt. Kalium er det syvende vanligste grunnstoffet i jordskorpen, og forekommer i store mengder i blant annet sjvann. Kalium er et meget viktig nringsstoff for planter, og har ogs flere viktige funksjoner i menneskekroppen. Det strste bruksomrdet for kalium er i gjdsel.

Magnesium (Mg)

Magnesium brukes i metallisk form, ofte kombinert med aluminium, for gi hvite, blinkende effekter. Magnesium blir oksidert under forbrenning, og danner magnesiumoksid. Magnesiumoksid er et ufarlig stoff, som brukes i medisin for nytralisere magesyre og syreeffekter i andre stoffer, som for eksempel acetylsalisylsyre i aspirin. Magnesium er det ttende mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen.


Hentet og oversatt fra Fyrverkerier och miljn - En faktaskrift frn Plast- & kemifretagen